I dag, 12. mars, markeres barnehagedagen 2024! Markeringen skal bidra til å synliggjøre hvordan barnehagen og ansatte jobber for å gi barn kunnskap om og erfaring med kulturarven i sitt nærmiljø. Kulturarv er valgt som årets tema fordi barnehagen er et sted der barn får kunnskap og erfaring med lokale tradisjoner og muligheten til å oppleve tilhørighet til eget nærmiljø. (Utanningsforbundet, 2024).
«Barnehageansatte og foreldre har en viktig oppgave med å gi barna gode opplevelser i og rundt nærmiljøet. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna opplever glede og stolthet over sin egen kulturelle tilhørighet.» (Utdanningsforbundet, 2024).
Som en del av denne viktige dagen ønsker vi å reflektere over barnehagen som et sted for inkludering og tilhørighet i nærmiljøet, både for barna og deres foreldre.
Inkludering av både barn og foreldre
I artikkelen “Å høre til der du bor: om foreldres opplevelser av tilhørighet gjennom barnehagen” undersøker Gunnar Magnus Eidsvåg barnehagens betydning for minoritetsforeldres tilhørighet til lokalsamfunnet. (Eidsvåg, 2022).
Eidsvåg skriver at barnehager samarbeider med foreldre på individ- og gruppenivå (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 29), og at det i hans artikkel er særlig interessant med samarbeid på gruppenivå. I tillegg til foreldremøter arrangeres det også andre tilstelninger hvor foreldre besøker barnehagen, og Eidsvåg skriver at i intervjuene med foreldrene ble slike arrangementer tematisert, og at foreldrene gjennomgående forklarte at de satte pris på disse arrangementene. (Eidsvåg, 2022).
Informantene legger vekt på at foreldrearrangementene betyr mye for barna. Eidsvåg skriver at foreldrene merker at barnet gleder seg til at foreldrene skal være i barnehagen sammen med dem, og at de derfor prøver å få med seg foreldrearrangementene. Informantene uttrykte også at de stiftet bekjentskap med foreldre gjennom disse arrangementene, som de fortalte at gjorde det naturlig å slå av en prat når de møtes på andre arenaer. (Eidsvåg 2022).
Videre skriver Eidsvåg at hans materiale peker på betydningen av at barnas vennekrets i stor grad er knyttet til barnehagen. “Barnas tilhørighet gjennom barnehagen har innvirkning på deres tilhørighet i den private sfæren. Dersom barnet bor i nærheten av venner fra barnehagen, trekkes barnet mot disse vennene også på fritiden. […] Dette påvirker igjen foreldrenes muligheter til å utvikle bekjentskapene til andre foreldre”. (Eidsvåg, 2022)
Avslutningsvis skriver Eidsvåg at tilhørigheten gjennom barnehagen (for foreldrene), dannes i hovedsak via svake bånd, men at slike bånd likevel ikke skal undervurderes som en integrerende faktor i lokalsamfunnet hvor barnehagen ligger. (Eidsvåg, 2022).
I likhet med Eidsvåg, mener Kathrine Rønning Tvinnereim og Gunhild Bergset, at barnehagen har en viktig rolle i familiens integreringsprosess. “Barnehagen blir ansett som en betydningsfull arena for både foreldre og barn der foreldre blir møtt av velvillige og støttende barnehageansatte som foreldrene har tillit til, – både som fagpersoner og medmennesker.” skriver de i artikkelen “Det er veldig forskjellig fra hjemlandet mitt”: Migrantforeldres erfaring med kommunikasjon og samhandling med barnehagepersonalet”. Flere av informantene forteller at de lærer mye av barnehagepersonalet og av de andre barnehageforeldrene. (Tvinnereim & Bergset, 2023).
Barnehagens betydning for inkludering
Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, Jon Kaurel, deler dette synet på viktigheten av barnehagens betydning for inkludering, og fokuserer på viktigheten av nærområde. I forbindelse med barnehagedagen 2024 har Kaurel skrevet teksten “Stedets betydning for fellesskap og tilhørighet”.
Kaurel skriver at selv om mange barnehager fortsatt arrangerer ekskursjoner og lar barn utforske sine nærmiljøer, har det skjedd en endring i hvordan kulturarv, nærmiljø og fellesskap verdsettes i barnehagens styringsdokumenter. Videre påpeker han at barnehagens forankring i lokalsamfunnet er like viktig som alltid, og hevder at det er en risiko for å glemme hvorfor i vår streben etter andre mål (Kaurel, 2024).
Kaurel skriver at dagens utdanningspolitikk ofte fokuserer på barns individuelle kompetanseutvikling og deres senere funksjon i samfunnet. Kaurel mener denne tilnærmingen ofte ignorerer barns naturlige orientering mot sine nærmeste omgivelser og behovet for å mestre og forstå verden de er en del av (Kaurel, 2024). Barnehagen samler barn med ulik bakgrunn og kulturell identitet, og deres ulike opplevelser og erfaringer må tas hensyn til for å skape tilhørighet (Kaurel, 2024).
Språk i et mangfoldig samfunn
Katrine Giæver, førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet har i anledning barnehagedagen skrevet teksten “Når stedet er verden – Barnehagebarns navigering mellom det lokale og det globale”. I teksten husker Giæver tilbake til da hun selv gikk i barnehagen, da hun delte referanser med de ansatte og de andre barna. Hun trekker frem opplevelser slik som ferieturer og helgeopplevelser, der personalet møtte henne med “innsikt og gode spørsmål” (Giæver, 2024). De ansatte hadde hatt lignende opplevelser selv, og at de forsto hva hun snakket om. Slik, skriver Giæver, fungerte barnehagen som en forlengelse av de erfaringene Giæver hadde gjort seg sammen med familien, samtidig som det var et sted som “var aller mest mitt”(Giæver, 2024).
Fordi barnehagegruppene har blitt mer mangfoldige, mener Giæver at det må jobbes bevisst for å gjøre barnehagen til en inkluderende arena som alle kan oppleve som sitt eget sted som eies av alle barn i gruppa. I et mangfoldig samfunn kan man ikke ta for gitt at mennesker man møter vil ha erfaringer som ligner sine egne. Likevel vil vi alltid ha noe grunnleggende til felles, påpeker Giæver, og skriver videre at det er dette vi må bygge på når vi skal utvide barnehagen til et lokalt sted som tar inn impulser fra hele verden. (Giæver, 2024).
Utdanningsforbundet skriver at kulturarv og inkludering går hånd i hånd. “Foreldrene kan for eksempel komme til barnehagen med ønske om å dele av sin kulturarv. Det kan gi inspirasjon og samarbeid i barnehagehverdagen, i tillegg til å gi barn og ansatte forståelse og kunnskap om ulike bakgrunner og kulturer. (Utdanningsforbundet, 2024).
På Barnehagedagen 2024 ønsker vi å rette oppmerksomheten mot barnehagens unike rolle som brobygger. Med årets tema om kulturarv ønsker vi å fremheve betydningen av å gi barn kunnskap og erfaring med lokale tradisjoner, samtidig som vi legger vekt på inkludering av både barn og foreldre fra ulike bakgrunner og kulturer. Når barn og foresatte med ulik bakgrunn møtes, er barnehagen med på å lage et felles referansepunkt for alle sammen, og de tingene vi har til felles, er det vi må bygge på. Som en viktig del av lokalsamfunnet spiller barnehagen en sentral rolle i å skape tilhørighet og fellesskap for alle. La oss sammen fortsette å styrke samarbeidet mellom skole, hjem og barnehage for å gi barna de beste forutsetningene for læring, vekst og utvikling.
https://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/
https://www.utdanningsforbundet.no/medlemsgrupper/barnehage/barnehagedagen/ny-side/